flytta bloggen

Jeg har flytta bloggen til

http://villaexentricaheimly.blogg.no/

i håp om å bli Kvenviks nye Sophie Elise

Men hvor skal jeg gå på do?

Det å gå på do har aldri vært et særlig stort problem der jeg har bodd tidligere:
Problem: Kjenne at jeg må på do
Løsning: Gå på det doet som er i leiligheta.

Men i mitt nye hus blir det straks verre -for hvilket toalett skal jeg bruke?
Sammen med huset følger det intet mindre enn fire brukbare toalett!

Det er et toalett på badet i hovedetasjen, ett på badet på loftet, ett toalett nede ved verkstedet i kjelleren -og så må vi ikke glemme toalettet på badet i anekset.

Med så mange muligheter kan det fort bli forvirrende for en tissetrengt blondine.

Litt enklere blir det jo når jeg skal ta meg en dusj -for da har jeg bare tre alternativer: Badet i hovedetasjen, loftsbadet eller ute i anekset. I kjelleren er det ikke satt opp dusj, men det er en haug med fine kraner hvor jeg kan spyle meg selv -for ikke å glemme hageslangen på utsiden av huset...

Plutselig har jeg også tre stuer: En oppbygd tv-stue med fantastisk utsikt, en spisestue/bibliotek + stua i anekset. To kjøkken har jeg også: Ett i hovedetasjen, samt det som er i anekset.

Og så kommer det store spørsmålet: Hvor skal jeg sove? Ett soverom i hovedetasjen og tre på loftet burde være mer enn nok for en enslig kvinne -men i tillegg har jeg nå altså ett soverom i anekset, samt sovehems OG sovealkove i det "lille" ekstrabygget.

The struggle is real, som du kanskje skjønner.


Forslag til lukrative løsninger på mine problemer mottas med takk!



Hvilket av disse skal jeg velge? The struggle is real!

Spontankjøp av hus, faktisk

Sist onsdag så jeg annonsen for huset i Kvenvik på finn.no, og nå en uke senere har jeg signert kontrakten. Huset er mitt!

Jeg er helt i sjokk over hvor fort det hele har gått. I flere år har jeg sporadisk og halvhjerta leita etter bolig. Har stort sett vurdert 2-roms leiligheter, gjerne boligbyggerlags. Jeg har kanskje vært på 3 visninger. Så man kan kanskje ikke akkurat si at jeg har leitet så veldig hardt. Finansiering hadde jeg heller ikke helt på plass. I alle fall ikke et finansieringsbevis.

Så endret alt seg på en uke. Man kan si at det gikk i rekordfart fra jeg oppdaget huset på finn.no, snikkjørte forbi huset for å se på beliggenheta, fikk tak i megler og nøkler, så huset innvendig, ordna finansieringsbevis, la inn bud, ble overbydd, la inn nytt bud, hadde boligkjøpsangst over helga og til jeg så fikk tilslaget. Og nå har jeg altså signert kontrakten, og jeg overtar huset senest 14. oktober. Kanskje allerede om en ukes tid, dersom selger er enig -og banken har fått satt opp lånet.

Etter kontraktsigneringen fikk jeg låne nøkkelen til huset for å måle litt. Men jeg fikk visst ikke lov til å sette i gang med å male. Jaja, Måle... Male... Lett å ta feil...

Jeg må bare si at jeg bare blir mer og mer forelska i huset jo mer jeg er der. Det tok seg virkelig opp ved andre gjennomgang! Og tredje! Jeg blir mer og mer sikker på at dette er huset-i-mitt-liv, og ikke fullstendig katta-i-sekken-kjøp. Nå begynner det hele å gå fra skrekk og angst til glede og entusiasme. Jeg har allerede bestemt hvilke farger jeg skal ha i stue, kjøkken og gang -og det blir ikke hvitt! Blir heller sjokkkrosa, turkist og knallgult.

Nå i natt har jeg satt opp et lite budsjett for oppussing, og jeg regner med å bruke rundt 200.000 for å få ordnet det lille badet oppe, sette inn varmepumpe, nytt stuegulv, kjøkkenbenk og schmukke opp maling hist og her. Mulig det er ekstremt optimistisk -det aner jeg ikke. Jeg har vel aldri gjort noe slikt tidligere. Dette huskjøpet er vel kanskje ikke det mest gjennomtenkte jeg har gjort, for å si det sånn. Spontankjøp av hus, faktisk.

Hjelp -jeg har kjøpt meg hus!!

I går klokken 12.00 ble jeg plutselig huseier. Det kom veldig plutselig på meg.

Jeg har i flere år tenkt at det er på tide å skaffe seg egen bolig, men av ulike grunner så har jeg kviet meg: "For mye ansvar" "Hva slags type bolig skal det være?!" "Jeg vil ikke ha en kjip sjelløs leilighet på 50kvm" og ikke minst "Uæææh, har jeg råd til det?!?!"

Sist uke surfet jeg på boliger på finn.no og oppdaget et sjarmerende hus i Kvenvik. Rett ved sjøen. Fantastisk utsikt. Gammelt hus med massevis av sjel og muligheter. Og under 2 mill!!
Jeg sendte linken til mamma, som øyeblikkelig tok tenning. Kanskje mer enn meg. Jeg hadde jo ikke en gang finansieringen i orden, følte jeg. Dagen etter kjørte vi  ut for å se på huset. Kun fra veien, fordi vi hadde ikke kontaktet megler ennå. Beliggenheten var awesome!
Prøvde halvhjerta å ta kontakt med megler dagen etter, torsdagen, men han var i møte da jeg ringte.
"Jaja, this was'nt ment to be. Har jo ikke finansieringen i boks, heller..."
Ringte megler igjen fredag formiddag, og fikk da vite at det var kommet inn et bud på 1.3 til klokken 14.00. Avtalte at jeg skulle få låne nøkkelen til huset slik at jeg kunne dra ut å se på det. Mamma og pappa ble med meg.
OMG, huset var gammelt, men utrolig sjarmerende. Mange rare rom, kriker og kroker. Preget av kjærligheten fra mannen som bygde huset på femtitallet og bodde der til han døde i vinter.
Det var tydelig at det var et hus som måtte pusses opp en del, men jeg ble forelska. Utsikten var jo awesome!
En liten time før budfristen gikk ut, var jeg tilbake i banken, leverte nøklene og spurte megleren hva som kunne bli neste skritt i prosessen. Han førte meg over til bankavdelingen som skulle hjelpe meg med finansiering og slikt. Da finansieringsbeviset var i boks, la jeg inn et bud på 1.4 et par minutter før budfristen. Jeg satte ny budfrist til mandag klokken 12. Og så dro jeg på kontoret for å prøve å jobbe videre.
En halv time senere tikket det inn en sms om at det var kommet inn et bud på 1.410 med frist til klokken 15.30.  Uæææh! Hva nå? Jeg ringte megler og jeg ringte mamma. Kort tid senere la jeg inn et bud på 1.450 med ny frist mandag klokken 12. Gjett hvem som tok helg med boligkjøpsangst!?!
Var ganske stressa hele den helga. Hva hadde jeg egentlig gjort? Tenk om jeg får huset? Tenk om det er skikkelig katta i sekken? Skal jeg bo i et digert hus der helt aleine? Vil han gamle mannen som bygde huset spøke der?
Helgen kom og gikk på sitt vis.
Mandag formiddag var preget av neglebiting, angst -og litt for lite jobbing. Med skrekkblandet fryd hadde jeg nedtelling til jeg kanskje var huseier. Selv om jeg elsket huset, må jeg innrømme at jeg egentlig håpet at noen skulle by over eller at selger ikke ville godta budet. Man vet jo hva man har, men ikke hva man får.
Klokken 12.00 tikket det inn en sms om at budet var godkjent og huset mitt. Jeg hylte. Av skrekk og glede. Mest sjokk.
Hva har jeg gjort? Kjøpt meg bolig?! Et hus. Et digert hus. Som trenger oppussing! Æ kan da vel ikke pusse opp et hus!?!
Hjelp -jeg har kjøpt meg hus!!


http://m.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=81218444